When you let it go

Kjenner faktisk jeg savner folken. Det var en litt vemodig følelse å komme hjem til Bergen og skulle slette alle alarmene som hadde varslet meg om frokost, valgfag og andre gjøremål gjennom et helt skoleår, og når jeg snakker med venner på Face kjenner jeg virkelig at jeg savner å ha mer kontakt med dem enn å utveksle ord på en skjerm. Bestevennen min fra folken kommer innom Bergen til høsten på vei til og fra Nesbyen for å hente hundevalp, og skal overnatte hos meg et par netter den ene gangen, så vi får henge med hverandre litt da, noe jeg gleder meg utrolig til, men ellers er det rimelig «dødt» her.

Mot slutten av året må jeg si jeg bare var drittlei skolen, drittlei meg sjøl, og drittlei alt, gikk både på miljøet på skolen og personlige ting, men på folken hadde jeg alltid mange rundt meg, og det var alltid noe som skjedde, og var det stille kunne du dra igang ting. På dagtid var vi i stallen, og ellers gikk det i valgfag, skolearrangementer og fritidsaktiviteter. Dagene hadde innhold og mening, og året hadde en målsetning, og jeg tror kanskje jeg tok det litt for gitt, og lot de dårlige sidene overskygge litt, og at det ble litt som i sangen, «only know you love her when you let her go», hva vet jeg. Har uansett veldig mange gode minner fra folken, langt flere enn de dårlige, og ville absolutt ikke vært det året foruten. Kunne være krevende til tider selv også, og selv om ja, jeg har folk jeg tidvis fremdeles kan være sint på, så er det også opptil flere jeg har dårlig samvittighet ovenfor.

Ellers gjør jeg fremskritt med mobilen jeg driver og får kustus på. Kameraet er på tre megapiksler og uten blitz, så løftet om at jeg «skal legge ut bedre bilder når jeg bare har fått ny mobil» tror jeg ikke jeg nødvendigvis klarer å oppfylle, men har nå lekt meg med å ta og redigere bilder allikevel :).

Dessuten har kjære Lise hadde lagt ut bilder av seg selv med islandstroll, og siden dette er yndlingshesterasen min ville jeg legge inn en kommentar som sa «gjør livet til en fest, ri islandshest!». Som sagt, så gjort. Etter å ha fomlet med touch-skjermen i et minutt eller så hadde jeg lagt ut min første Instagram-kommentar:

Så flink.