Kort om meg og "mitt circusgjeng"

Kort om meg og "mitt circusgjeng"

(dog noe utdatert)

 

Foto: Helene Dahl

Jeg heter Øyvind, er 25, og dro fra Bergen for å sirkuslinja på Fjordane Folkehøgskule i idylliske bitte lille Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Skolen domineres av den toårige hestelinjen, så flertallet av de 80 elevene er hunkjønn. Vi resterende syv guttene, hvorav fire går sirkus, føler at vi passer helt fint inn, selv om det er veldig uvant i begynnelsen å være omgitt av omtrent bare jenter.

 Elevtunet på folkehøyskolen, og én av 

paviljongene elevene bor i (høyre).

Eget bilde.

Ifølge nettsiden er det hvert år 2-4 elever som søker seg videre til høyere utdanning, men dette året har vi hele 5-6 stykker som jobber med søknader og skal ut på opptaksprøver i nærmeste fremtid, så vi er kanskje en over gjennomsnittet motivert gjeng. Vi utgjør en flott, veldig fargerik gruppe. Elsker å trene og jobbe med gjengen min, eller bare henge med på sprellene deres på fritiden, og kommer til å savne sårt å jobbe med dem! Det er en egen opphøyd og glad stemning når vi sitter i bilen på vei til et oppdrag, alle konflikter vi måtte ha blir lagt til side og vi er én gruppe, vi er verdens beste sirkusklasse og vi skal ut å lage show!

Ostepop er verdens beste voltigehest

hvis du aldri har drevet med hest før.

Eget bilde.

Hadde egentlig ingen planer om å gå videre med sirkus etter dette folkehøyskoleåret, men det er litt vanskelig å holde på den innstillingen når du egentlig bærer på en drøm om å bli profesjonell sirkusartist på heltid, og er omgitt av motiverte medelever som driver å snakker om søknader og veien videre. Klasseturen vår til to sirkusskoler i Sverige (Cirkus Cirkör og Cirkus Le Fou, som drives av broren til læreren vår) dempet ikke akkurat entusiasmen min heller, så nå driver jeg og jobber med søknader til forskjellige skoler rundt om i England, Sverige og Danmark. Vi har ingen institusjoner for høyere utdanning innen sirkus i Norge, så da må man krysse landegrensene om man skal få noe til.

Eget bilde.

I april og juni har jeg opptaksprøver til to forskjellige sirkusskoler, én i Danmark og én i England. Jeg tror det blir for krevende psykisk for meg å gjøre sirkus til yrket mitt, men jeg planlegger å se hvor langt jeg kommer, og bruke det jeg lærer i andre forbindelser, mest sannsynlig sosialt arbeid for ungdom. En klassekamerat kjenner en som har utdanning innen sirkus og bruker sirkuskurs til å aktivisere barn og unge med problemer. Planlegger også å holde småshow og workshops på si. Uansett får jeg uansett utrolig mye ut av å drive med sirkus, både fysisk og psykisk, og er utrolig glad jeg begynte. Det å kunne utfolde seg kreativt ved å lage et nummer eller forestilling, for så å få vise frem det du har lagd for et takknemlig publikum, er en opplevelse som gir deg utrolig mye stolthet og selvtilfredshet, særlig når det du driver med er noe så eksotisk som sirkus.