lørdag 21. februar 2015

Anmeldelse: Life is Strange

Life is Strange - Dontnot Entertainment og Square Enix

Trodde aldri jeg skulle skrive en anmeldelse av et dataspill her, men har oppdaget dette rare lille spillet og er bare helt «betatt», og bare måtte dele det med dere. Rollespillet med det litt intetsigende navnet Life is Strange handler om Max, et fototalent som har kommet inn på en prestisjefyllt kunsthøyskole hvor hun har brukt den første måneden på å prøve å få venner og passe inn. Vil ikke røpe noe av handlingen i spillet, men kan bekrefte at livet blir rart, og veldig dramatisk, og at du får leve deg inn i en blanding av vanlig ungdomsdrama, en langt mer alvorlig hovedhistorie og et overnaturlig undertone som utgjør kjernen av spillet.

Life is Strange er virkelig, virkelig, virkelig bra. God grafikk, varme farger og gitarmusikk bidrar sammen til å skape en god stemning, og jeg føler spillet har tatt amerikansk skole og ungdomskultur på kornet. Både «skuespillerne» og replikkene deres føles naturlige, jeg merket jeg til og med fikk sympati med de forskjellige «skurkene» i fortellingen, fordi jeg var veldig klar over at det var grunner til at de handlet som de gjorde.

I et spill hvor en stor del av handlingen består i å gå rundt og utforske verdenen, er det viktig at innlevelsen og stemningen er der, og det er den i Life is Strange. Du får lyst til å utforske og snakke med folk fordi du vil lære mer om Max og verdenen og de rundt henne, og når handlingen drives fremover føler du at valgene du tar faktisk betyr veldig mye.

Spillet tør også å komme inn på emner som omtrent ikke diskuteres i dataspill, og at det attpåtil gjør det på en god måte. De dramatiske og «alvorlige» temaene oppleves óg som en naturlig del av handlingen, ikke som ting som er hevet inn for å kunne moralisere, eller for å gjøre historien dramatisk eller provoserende, og gjør også verdenen mer troverdig. Det å tørre å ta med flere problemstillinger fra virkeligheten er også noe jeg har savnet hos spillutviklere, og at Donotnod tar utfordringen, og består med glans, er også én av hovedgrunnene til at jeg skriver denne anbefalingen;).

Samtidig er ikke Life is Strange feilfritt. Jeg tror spillet kanskje hadde føltes litt bedre om du styrte Max fra første person, som du gjør i skytespill. Iblant kan tredjepersonskameraet oppføre seg litt snålt, spesielt når figuren din står nær en vegg, og noen ganger er det litt vrient å manøvrere Max så hun står i riktig stilling til å undersøke ting. Det er også et par andre ting som kan gjøre at du "mister innlevelsen" et øyeblikk og blir påmint at du bare spiller et spill. Spillet kan også føles vel kort, i og med at du bare får spille den første episoden, og det føltes også litt for lett. På tross av disse tingene er jeg fremdeles takknemlig for at jeg oppdaget spillet og fikk prøvd det, og anbefaler det helhjertet!

Life is Strange er på Steam, og er du nysgjerrig på spillet, kan du kjøpe den første av de fem episodene for 36 kroner!

LiS har aldersgrense 16 år, og kommer som sagt inn på en del tøffe tema, hovedsaklig narkotikabruk og overgrepstematikk.

2 kommentarer:

  1. Åh det hørtes utrolig gøy ut, det må jeg prøve :) Takk for du delte, trenger litt variasjon i spill etter å spille TheSims4 igjen og igjen hehe, men elsker sims så går bra :P

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er et fint lite spill :). Gleder meg til å se hva som skjer videre :)

      Slett