tirsdag 4. november 2014

Utfordring til meg selv

Jeg har en utfordring til meg selv gående: jeg skal la være å bruke kraftige uttrykk som betyr noe helt annet enn det jeg prøver å si.

Det har seg nemlig sånn at enkelte i sin uendelige visdom har funnet ut at budskapet deres kommer tydeligere frem om de bruker så sterke ord som mulig. Ingen liker folk som mobber, eller driver med hets, så nå er det blitt «mobbing» og «hets» når Folkeopplysningen gjengir forskning på at homøopati ikke virker. I nyhetene «raser» du om du svarer når en journalist spør deg om noe, og kritikk generelt er et uttrykk for «hat», gjerne attpåtil med store bokstaver. De stakkars skolebarna har det enda verre, for jeg har lest i avisen at lekser er en form for «overgrep» mot barn.

Problemet er bare det at ordet «overgrep» allerede har en betydning, og jeg tror ikke det er en god idé å gå bort til noen av de jeg kjenner som ble mishandlet i ung alder og fortelle dem trøstende at jeg vet akkurat hvor tøft det kan være, for jeg opplevde faktisk overgrep (riktignok i form av hjemmelekser) helt fra da jeg var syv til et godt stykke inn i voksen alder.

En Nemi-stripe jeg leste en gang poengterte hvordan vi «|vanlige» mennesker gjør dette hele tiden vi òg. Nemi klager over at folk bruker ord som «ekstremt», «fantastisk» og «strålende» hele tiden om helt hverdagslige ting, sånn at vi mangler ord når opplever noe som faktisk er helt utenom det vanlige. Kjæresten svarer at «du er rar. Jeg elsker deg», hvorpå Nemi svarer noe sånt som at «du bruker ordet «elske» om hamburger også!».

Det er kanskje noe vi gjør uten å tenke oss om, nesten som banning, og i likhet med hvordan vi noen ganger må tenke litt hvis vi plutselig befinner oss rundt siviliserte mennesker og må finne en erstatning for «faen», opplever jeg at det noen ganger er bitte litt vanskelig å ikke bare kunne si eller skrive at jeg «hater» ting, men har funnet ut at det holder å si at noe er «slitsomt» eller «frustrerende», eller å si at jeg misliker noe på en litt mer avmål måte.

Jeg skal ikke si at jeg er veldig fæl på dette, skal vi tro kommentarfeltene rundt omkring, er det mange som er verre enn meg ;), men jeg synes fremdeles det er en interessant utfordring til meg selv.

2 kommentarer:

  1. Utrolig bra innlegg, gode poeng og en tankevekker, lo litt også for kjente meg igjen :) Også ordene alltid og aldri, ingen og alle har jeg måtte tygge på før jeg sier de ut høyt/skriver de. Er så alt for lett å si eller skrive det :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jupp, det er en uvane det er lett å komme inn i uten å tenke over det ;).

      Slett