En lang, fantastisk dag

 

I dag var dagen, dagen jeg hadde stresset sånn for og vært så utrolig nervøs over. I dag hadde vi linjestyrt dag på Jørum gård, noe som innebar at vi skulle ha sprangstevne for hele skolen. Sprang som stevnegren går kort og godt ut på at du over hindrene i riktig rekkefølge på kortest mulig tid. I tillegg blir du også bedømt for stil.

Fjording tok festlighetene med knusende ro.

Hadde kusine og tante på besøk fra fredag kveld til lørdag, og var kjempekoselig å plutselig ha dem her, og gledet meg til å vise dem gården og holde oppvisning og sånn for dem, men har aldri ridd sprangstevne før, og har vært utrolig nervøs for stevnet fra vi bestemte oss for å holde det for hele skolen. Vi fikk heldigvis en lett løype, og læreren vår lot oss "jukse" litt ved å la oss få vite banen noen dager i forveien, men var fremdeles skikkelig stressa, og var livredd for å ri feil og plutselig stå der på banen fullt forvirret og ikke vite hvor jeg skulle hen.

Men så opprant dagen, og i strålende sol dro vi hesteelevene til gården og gjorde oss klar til å ta imot resten av elevene. Først hadde vi omvisning på gården, og så var det opp på hestene og inn i ridehallen for å ha kvadriljeoppvisning (en slags synkronriding med to kolonner med hester som gjør ting "speilvendt" av hverandre). Fremvisningen gikk kjempebra og ble tatt veldig godt imot, noe som jeg følte styrket kampmoralen min før stevnet.

Så til slutt var tiden inne, og jeg klatret opp på hesten og skrittet inn på banen for å varme opp før jeg sto på startlinjen, ropte klar, og begynte å hoppe hindre. Og det gikk knallbra! Kom litt "feil" inn mot ett av hindrene, noe som gjorde at hesten ble litt "satt ut", og jeg var borti en av bommene jeg hoppet over, men hesten holdt god fart hele veien og jeg løp hele ruten riktig. Husker at da jeg kom til de to siste hindrene tenkte jeg bare "ikke dette av, ikke dett av", så var jeg over og ferdig, høstet applaus og var overlykkelig. Er en så deilig følelse når du er skikkelig nervøs for noe og det går kjempebra!

Etter sprang var det ikke noe mer "skummelt" som skulle skje på gården den dagen, det var bare inn på banen med resten av klassen og få hver vår sløyfe før vi fikk gallopere noen ærersunder rundt ridebanen. Så var det bare å sale av og stikke opp til bålplassen hvor det var hesteskokasting og grilling.

Hele dagen gikk i ett siden både morgensamling om linjearrangert dag, linjearrangert dag, kjøkkentjeneste etter hvert måltid, grilling og bruskassestabling sto på programmet, så på slutten var jeg så sliten at jeg endte opp med å gå tidlig for å hjelpe tante og kusine med å pakke, men jeg var sjeleglad og følte meg så i harmoni med alt og alle (både Jørum Gård-stemningen og slektbesøk tror jeg virket inn her;)), og bare elsket hele skolen akkurat den dagen. Har drømt lenge om å ha en sløyfe å henge opp, og det er nesten morsomt hvor glad jeg ble når jeg satt der i salen med en sløyfe festet til hodelaget til hesten.

Sitter her nå søndag kveld og hviler ut etter alt som har skjedd. Vi har to dager igjen i stallen, og vi får nyte dem så best vi kan. Ridetur i morgen, skal bli deilig.
Stå på!