tirsdag 17. desember 2013

Halvveis gjennom eventyret


Savnes: et folkehøyskole-semester.
Hadde det foran meg nå for bare litt siden, men nå er det sporløst forsvunnet. 
Dusør utloves. Eventuelle tyver skal ha deng.

 
Da var altså første semester av folken allerede over. Siste dagen i stallen hadde vi bare litt stallarbeid før vi trakk opp i det superkoselige klasserommet i andre etasje og fikk grøt og saft, med kaffe og kake til dessert, og det kom til og med en julenisse og delte ut presanger til oss, så nå har jeg en veldig fin rosa hest.no-almanakk til 2014 begynner ;).

Er en helt rar følelse å være gjennom første halvår allerede. Dels fordi jeg ikke vil at dette året skal ta slutt fordi jeg har det så godt her, men òg dels fordi jeg vet at det blir mye mindre vanlig undervisning neste semester. Der Fjordane hadde mange små dagsturer og overnattingsturer der vi bare tilbrakte én natt et sted og så dro hjem, har Namdals bare én slik tur, og istedenfor flere store utenlandsturer. Folka på Europalinja har faktisk to lange turer rundt om i Europa, og selv om vi hesteelevene «bare» har Malagaturen vår, har vi også en lengre tur til Sør-Europa senere i år. Så med påskeferie og to utenlandsturer blir det faktisk ikke mye tid igjen til vanlige dager i stallen, og selv om det helt sikkert blir helkjekt og jeg gleder meg til Italia som en unge, føler at det kommer til å bli stressende og få tiden til å gå altfor fort. 

Har vært flink til å utnytte året mye bedre enn da jeg gikk Fjordane; har både vært mer sosial og tatt mange flere valgfag, for eksempel, og føler ikke at jeg har «sløst» med tiden min her, men føler likevel at jeg kan gjøre en enda bedre jobb neste år. Men er uansett godt å merke den store fremgangen jeg har hatt fra da jeg begynte her, og hvor utrolig herlig det var å få ri -- og galoppere på -- en skikkelig stor hest den siste ridetimen vår før året var slutt, en hest som minst én i klassen attpåtil var redd for fordi hun bøller med de som leier henne og skaper seg veldig når hun står i boks. Klarte å strigle og sale henne opp (riktignok sammen med en klassekamerat) uten å bli redd, klarte helt fint å holde kustus på henne og er veldig stolt over det i ettertid. Hestene jeg har hatt med å gjøre så langt har vært snille og godslige skolehester, og selv om det er nettopp det jeg trengte da jeg var ny, føltes det fantastisk å få utfordret seg på en hest det faktisk var minst én i klassen som ikke turte å ha å gjøre med:).

Alt i alt: det er ting som har gått bra, og det er ting som har gått mindre bra, men er for det meste fornøyd med året så langt, og har fått flotte, lojale, snille og gode venner som jeg håper vil være med meg for livet. Så får jeg satse for fullt semesteret som kommer!

1 kommentar:

  1. Svar; Tusen takk! Det var hyggelig.
    Sånn; nå kan du ta en titt. Jeg håper det er bedre og mer leselig ;) Det er i grunn fint folk bemerker sånt, for selv når jeg skriver så tenker jeg jo ikke over det. Jeg tenker bare at så lenge det jeg skriver om henger sammen, så blir det en eneste stor tekst!

    SvarSlett